“Bæring er en nymotens trend”

Bæring er definitivt blitt mer og mer populært igjen i den vestlige verden i løpet av de siste, si, 40 årene. En markant oppsving med lettere tilgjengelige bæretøy, mange nye produsenter og mer ulike stiler som passer «alle typer» foreldre i løpet av de siste 10 årene. Ser vi til andre deler av verden, som for eksempel store deler av Asia, Afrika og Sør-Amerika, bærer mange foreldre sine barn i stor grad på grunn av nødvendighet, delvis av tradisjon. Vogner er fremdeles dyre sammenlignet med «et tøystykke» og fungerer dårlig der asfalterte veier ikke nødvendigvis er standard overalt. Barn følger i større grad sine foreldre eller eldre søsken på jobb, og i daglige gjøremål i stedet for barnehage eller hos barnepasser.

Vår bæring her i Skandinavia har fått en oppsving etter i prinsipp å ha vært usynlig i noen generasjoner, men vi har tradisjoner for å bære barn også her.

Barnevognen slo ikke gjennom på ordentlig for den brede massen før på 50-tallet i Skandinavia. Antageligvis enda senere i fattigere distrikt langt fra storbyene. Vi forflyttet oss med barn før barnevognen også: se bildene fra tidlig 1900-tall i Norge og Sverige som Marte har samlet på Pinterest kontoen Babywearing in Scandinavia.

Så hvordan startet «trenden» vi ser i den vestlige verden i dag? På 1970-tallet kom ny forskning om at nærhet var bra for barn, noe som Babybjörn tok utgangspunkt i da de lanserte sin første bæresele Hjärtenära i 1973. Omtrent samtidig, 1971, fikk et foreldrepar i Tyskland et tvillingpar. Mammaen hadde lest en bok, «Children and their Mothers», som inneholder bilder av mødre rundt omkring i verden som bærer sine barn. Dette inspirerte mamma Erika Hoffmann å teste bæring av sine tvillinger for å gi de samme nærhet som deres eldre søsken fikk. Hun startet med et sjal hun hadde fått fra en venninne som hadde vært i Mexico. I 1972 vever Hoffmann sitt første sjal for salg, og det er starten for Didymos og de vevde langsjalene som vi i hovedsak bruker her i vesten. Nå drives foretaket av den ene av tvillingene: Tina Hoffmann.

Jeg vil påstå at disse to er grunnen for den bæringen vi ser i Skandinavia i dag, iblandet påvirkninger fra tradisjonell bæring som vi finner i Sør-Amerika, Afrika og Asia.

Men før alt dette bar vi barn i krippsekker, fatle, bultband, komser og sekker her i Skandinavia, så nymotens er bæring så definitivt ikke.

– Bæreveileder Emi Eiterå-Tardy