Bomull

Bomull er bomull, tenker du kanskje? Men i sjal-verden er det definitivt ikke så enkelt. La oss starte med litt bakgrunn!

Planten Gussypium dyrkes i dag i tropiske og subtropiske områder i over 80 land, og brukes som kilde til olje, protein og fiber, og denne planten har det vært dyrket på, og avlet på, i tusenvis av år. Det som utgjør selve bomullen er hårene som danner frukten, eller frø-pelsen, i bomullsplanten. For å lage tekstiler av dette kardes og spinnes bomullen til tråd som kan brukes videre til veving.

Det er fire undergruppene av bomull som hovedsakelig produseres i dag. G. herbaceum og G. arboreum dyrkes i Asia og Afrika, og representerer de opprinnelige “old world” bomullsplantene. Disse tåler biotisk (skadedyr o.l.) og abiotisk (f.eks vær og vind) stress godt. Imidlertid er det G. hirsutum og G. barbadense, to bomullstypene som har opprinnelse i Amerika, som har best fiberkvalitet og utbytte fra dyrking.

Av disse er det G. hirsutum (innlandsbomull) og G. barbadense (ekstra langfibret bomull) som brukes i det meste av tekstil-industri. G. hirsutum står for 90% av tekstilproduksjonen i verden, mens G. barbadense, med sine eksklusive lange fibre, er mye brukt i sjal-produksjon.

Kvaliteten på bomull (og for den del de fleste andre tekstilfiber) bedømmes etter lengde på enkelt-fiber (eng.: staple length). For bomull finnes det tre kategorier, vanlig (<25 mm), lang (25-34 mm) og ekstra lange fiber (>34 mm). Eksempel på noen ulike kultiverte bomullsarter, og deres ville motstykker, kan dere se på bildet under. I tillegg til fiberlengde er renhet på bomullen vesentlig ved bedømmelse av kvalitet, bomull med frø-rester klassifiseres med lavere kvalitet enn rene fiber, og dette påvirker også pris.

Det er en hovedregel at lange fiber gir mykt stoff, mens korte fiber gir røffere overflater og mer nupper i stoffet. Bomull er generelt god til å absorbere fuktighet (og farge), og med høy fiberstyrke i såpevann – som gjør stoff av bomull slitesterkt og lettvasket. Mens fiberlengden varierer fra 10 til 65 mm for ulike typer og kvaliteter, er fibrene gjennomsnittlig mellom 11 og 22 mikron tykke.

I tillegg til at fiberkvaliteten kan variere, kan også fibrene behandles på ulike måter, som påvirker kvaliteten til stoffet som veves. Nedenfor får du oversikt over de viktigste bomullstypene du kan se brukt i bæresjal, både når det gjelder ulike undergrupper og behandling.

Hvilken bomull er det i bæresjalet ditt?

Gussypium hirsutum

I budsjett-sjal, hvor bomullstypen som brukes ikke er nærmere spesifisert er det trolig bomull fra G. hirsutum du har med å gjøre. G. Hirsutum har stort sett fiberlengder under 35 mm, er ikke så myk, men stødig og slitesterk.

Gossypium barbadense

Dette er en bomullsplante som har historiske spor tilbake til Equador 4400 år før Kristus. 1000 år f.Kr, for 3000 år siden, var planten som ble dyrket i Sør-Amerika identisk med G. barbadense-planten som dyrkes i dag. G. barbadense kalles ofte ELS-bomull, som står for Extra Long Staple-bomull, og har en fiberlengde på over 34 mm. Lengre fiber betyr mykere tråd, og mindre nupper.

Flere undergrupper av G. barbadense er blitt etablert, og disse går under ulike navn.

– Sea Island Cotton

I 1786 tok Francis Levett med seg bomullsplanter av G. barbadense fra Barbados til kysten av Sør-Carolina og Georgia, Sør-øst i dagens USA. På de lave barriereøyene utenfor kysten var det gode vekstvilkår, og en ekstra langfibret bomull, kalt Sea Island Cotton ble etablert. Produksjonen av Sea Island Cotton skjer i dag på de karibiske øyer. Bomullstypen har de lengste fibrene av alle, og gir derfor ekstra myke stoffer.

– Pima cotton

G. barbadense ble tidligere kalt egyptisk-amerikansk bomull, men ble på starten av 1900-tallet omdøpt til Pima, for å hedre Pima-indianerne, som var essensielle i etableringen av planten på bomullsgårder i Arizona, og bomullavlsprogrammet i USA fra 1900.

Supima er et merkenavn for ELS-bomull dyrket i sørvest & vest (Arizona, California, Texas og New Mexico) av sertifiserte bønder, og ble opprettet av amerikanske Pima-bomullsdyrkere i 1954.

– Egyptisk bomull (EC) / Giza cotton

Egyptisk bomull har genetisk sett opprinnelse i Sea Island cotton som ble importert til Egypt 1825, og krysset med en tre-bomullstype kalt Jumel. Dette dannet grunnlaget for bomullstypen Ashmouni rundt 1860. Egyptisk bomull ble videreutviklet til kvaliteter som kan måle seg med Sea Island Cotton på 1910-40-tallet. Det finnes mange kvaliteter innen egyptisk bomull i dag, og ikke alle er ekstra langfibret (> 34 mm), men det er trolig hovedsakelig ELS bomull som markedsføres som EC cotton i bæresjalsammenheng.

– Ice cotton

Ice cotton er et bomullsgarn laget på ELS-bomull med en spinneprosess som gir ekstra mye tvinning av tråden. At tråden tvinnes ekstra hardt skal gjøre overflaten på stoff spunnet med slik tråd kjøligere og luftigere.

Behandlinger

I tillegg til å ha flere opphav kan bomull også behandles på ulike måter. Det er en hovedregel at lange fiber gir mykt stoff, mens korte fiber gir røffere overflater og mer nupper i stoffet. Flere metoder brukes for å gi bomullen forbedrede egenskaper, eller sortere ute de lengste fibrene.

Combed cotton:

Etter at bomullen er høstet så blir bomullsballene kardet for at de skal kunne spinnes til tråd. For å lage kjemmet bomull går fibrene gjennom et ekstra steg hvor de blir børstet med finere kammer for å fjerne korte fiber og urenheter. Omtrent 15% av bomullsvekten forsvinner, og man står igjen med bomull med lengre fiber. Dette brukes mye på G. hirsutum.

Mercerized cotton:

Prosess oppfunnet av John Mercer, og forbedret av Horace Lowe. Etter spinning av bomullstråd bli bomullsfibrene blir utsatt for lett stramming (tension) i 10 minutter, mens de blir badet i lut (NaOH, kaustisk soda, omtrent 23 %). Etterpå blir luten nøytralisert i et syrebad. Denne behandlingen omformer overflaten av bomullsfibrene. Det gir mer skinn i fiberoverflaten, og tråden får bedre evne til å absorbere og holde på farge (fibrene sveller, og alfa-cellulose omdannes til beta-cellulose).

Prosessen fungerer best på bomullsfibre som ikke er tvinnet for hardt, og det er derfor mest brukt på ELS-bomull, hvor lange fiber gjør at du trenger mindre tvinning for å få en sterk tråd. Prosessen kombineres ofte med gassing (se Gassed cotton).

Gassed cotton:

Et alternativt siste trinn i merkerisering er at bomullen gasses. Dette gjøres ved at bomulltråden passerer gjennom en flamme, som svir av små fiber som stikker ut på overflaten.

Ringspun cotton:

Ringspunnet bomull produseres ved at bomullfibrene kjemmes (se combed cotton) og deretter dras ut i tynne tråder hvor fibrene tvinnes sammen, før de tvinnes videre inn i tykkere tråder. Ringspinning gir mykere bomullsgarn både på grunn av at den først kjemmes, men også fordi fibrene ligger mer parallelle og strekkes mer ut. I motsetning til ringspunnet bomull blir “open-end-spunnet” bomull samlet til tråd fra den kardete bomullsfibrene i et trinn uten tvinning, men der fibrene heller blåses sammen og filtrer seg inn i hverandre.

Merkenavn:

Et merkenavn som er nevnt lenger oppe er Supima. I tillegg er det ett stort antall bomullsprodusenter som kan dukke opp i navngivelsen av ulike bomullstyper. Eksempelvis er Georgia cotton, Valley cotton og Maurice Brassard cotton alle merkenavn/firmanavn som lager ulike bomullskvaliteter.