Nesle

Flere arter i nesle-familien (Urticaceae) kan brukes for å utvinne fiber til spinning av tråd. De tre typene som brukes mest er Europeisk nesle, Ramie, og Himalayisk nesle.

• 

• 

• 

Den europeiske neslen er vanskelig å produsere kommersielt i store kvanta, og har gjennom tidene hatt størst utbredelse i bruk i Nord-Europa. I Skandinavia og Skottland ble nesle brukt til å produsere tekstiler frem til 1900-tallet, samt av tyskerne under 2. verdenskrig, da det var mangel på bomull. Bomull gir hvite, silkeaktige fiber, som er mye mykere enn lin, og kan minne litt om silke.

Himalayisk nesle (Girardinia diversifolia) er høyere enn den Europeiske, og har historisk sett blitt brukt til grovere fiber og tau, men i nyere tid er det startet en rekke programmer for at lokalbefolkningen i Himalaya skal kunne raffinere fibrene til høykost-produkter, for eksempel til bruk i finere tøy. Egenskapene er de samme for europeisk nesle. Hvis det er nesle i bæresjalet ditt er det trolig fra Himalayisk nesle eller Ramie.

Ramie (Boehmeria nivea) er en plante i neslefamilien, og kalles også kinesisk nesle. I motsetning til vanlig nesle er dette flerårige planter som ikke stikker. Det er et av de sterkeste naturlige fibrene, og har tetthet og absorbans som ligner lin, men med grovere fibertykkelse (25-30 mikron). Fibrene er hvite og glansfulle, men har ingen elastisitet, og er samtidig ganske sprø. Ramie brukes derfor ofte for å gi styrke til andre fiber i fiberblanding med for eksempel bomull, ull eller silke, heller enn alene. Fordi ramie inneholder en god del resiner (kvaestoffer) som ikke finnes i andre bastfiber-planter er det nødvendig med et ekstra steg med kjemisk behandling i stedet for bløtlegging/retting som brukes for lin, hamp og annen nesle. Den kjemiske behandlingen løser opp resinene, før fibrene kan spinnes til tråd.