Quviut kommer fra moskusens (Ovibos moschatus) underpels. Som Kashmirgeiter slipper moskusen underpelsen hvert år, og quviut plukkes fra naturen der den er blitt skrapt av, eller plukkes fra selve dyret på felte dyr. Moskus har ikke vært mulig å domestikere inntil nylig, men det er de siste årene gjort vellykkede forsøk i Alaska. Ullen sies å være sterkere og varmere enn saueull, og mykere enn kashmir. Fibrene er 16-18 mikron tykke, og tover ikke ved noen temperatur. Fibrene tar farge godt, men tåler ikke bleking. Den brukes derfor ofte i overfargede kvaliteter, eller i sin naturlige gråbrune farge. Kan du se for deg å nappe moskusen på Dovre i pelsen så skjønner du hvorfor denne ulla er en av verdens dyreste. 😉
Angoraull kommer fra angora-kanin, som er en underart av vanlig kanin (Oryctolagus cuniculus), men de har en gendefekt som gjør dem til albinoer, samt gjør at pelsen har en mye lengre vekstperiode (14 uker, opp mot 5 uker for vanlig kanin). Pelsen gir derfor lange fiber, som er noe av de tynneste animalske fibrene, med en fiberdiameter på bare 12-16 mikrometer. Kina er den ledende leverandøren av Angora i verden. Ullen høstes enten ved at pelsen skjæres (som for sau), eller plukkes/nappes (som er mest vanlig i Kina), fire ganger i året.
Angoraull er kritthvit og har en silkeglatt overflate som kan gjøre det utfordrende å spinne en tråd med glatt og jevn overflate, da fibrene lett sklir ut av tråden. Tekstiler med angora vil dermed ofte se litt lodne ut i overflaten.
Yak-ull kommer fra klovdyret jak (Bos grunniens) fra Kina og Tibet. Jak er primært holdt for melk, kjøtt og skinnet, men industrien for bruk av jakens pels er økende. Som de andre ullproduserende dyrene i fjellområdene i sørøst-Asia (kamel og kashmir-geit) har jakoksen en grovere ytre pels, og en fin underpels. Underpelsen kan ha fibertykkelse på 12-18 mikron, tilsvarende den for kashmir. Denne underpelsen høstes når den felles på våren, enten ved kjemming, eller ved klipping og påfølgende separering av underpels og ytre grovere hår. Jakens ull varierer i struktur og tykkelse på basis av hvor på kroppen pelsen kommer fra, og hvor gamle dyrene er. “Flat-topped staple type” er fiber-formen som anses å være av høyest kvalitet, og denne finner man hovedsakelig på jak-kalver – og er å finne i tekstiler med “baby yak”-fiber.