Sau (Ovis Aries) har blitt holdt som husdyr for ullen sin i tusenvis av år. Sauen er som regel klippet en gang i året, og ulla er vasket, kardet, kjemmet og spunnet til tråd. Ull har naturlige skjell på fiberoverflaten som gjør det lett å spinne, men samtidig også gjør at fibrene lett toves og krymper. Ull er slitesterkt, elastisk og solid materiale. Høy porøsitet i fibrene gjør at det absorberer vann godt uten å miste sine varme-isolerende egenskaper. Fibertykkelsen varierer fra grovere hår (40 mikron) til ultrafin ull fra Merino-sauen (16 mikron). Fiberlengden kan være fra 40 mm til 125 mm for alminnelige sauetyper, men kan bli så lang som 40 cm på noen høyfjells-fåreraser.
Lammeull – er ull som er skåret fra lammets første ull før ullen blir 50 mm lang. Den er myk, elastisk og glatt, og egner seg godt til høykvalitetstekstilproduksjon.
Merino-ull kommer fra merinosauen som holdes hovedsakelig i Australia og New Zealand, men stammer opprinnelig fra Spania. Ullen må klippes en gang i året, fordi den ikke slutter å vokse. Ullfibrene er spesielt lange (65-100 mm), som gjør ulla myk. Fibrene er som regel mindre enn 24 mikrometer i diameter, og sorteres i forskjellige tykkelser fra 10-11,5 mikrometer (ultrafine) til strong (23,5-25 mikrometer)
Mulesing: I noen sammenhenger vil du finne benevnelsen “mulesing-free merino”. Mulesing er prosessen hvor hudfolder rundt halepartiet til sauen fjernes kirurgisk. Dette er en primitiv metode for å hindre utbrudd av sykdommen myiasis. Fordi arrvevet som dannes rundt halepartiet når sårene gror ikke har ull, vil prosedyren redusere problemer med at avføring fester seg i ullen, og dermed også minske sjansen for infeksjon med saue-flue-parasitten som forårsaker myiasis (egg blir lagt i sauens ull, og larvene som klekkes spiser av og graver seg inn i huden til sauen). Mulesing er i seg selv en smertefull prosedyre, og bruken har blitt begrenset de senere årene. Mulesing er i dag avskaffet i New Zealand, men det gjøres fremdeles på lam i Australia.