Silke

SILKE

I tillegg til ull så er silke det andre proteinbaserte fibret som brukes mest i tekstilproduksjon. Silke stammer fra ulike arter av silkeormer, som spinner kokonger av silke når de gjennomgår metamorfose (og blir til møll). Silken består av silkefibroiner (to tynne fiber) klistret sammen med et gummilignende stoff om heter sericin. Silke kan produseres fra intakte kokonger (larven inne i kokongen blir drept, f.eks ved koking eller soltørking), eller ødelagte kokonger og annet silkeavfall.

REELING

Intakte kokonger blir bløtlagt og kokt. Deretter bruker man en børste for å finne enden på tråden som er brukt til å veve hele kokongen. Tråden dras ut fra 8-20 kokonger samtidig, og filamentene fra kokongene klistrer seg sammen til en lang tynn tråd. En slik tråd kan blir rundt 400 til 1500 meter. Deretter tvinnes de tynne filamentene sammen til tråd som kan brukes til veving. Ved reeling beholdes det meste av sericinet i silken, og dette gir reeled silke glatthet og glans.

SPINNING

Fra reeling av silke vil man alltid stå igjen med kortere tråder fra innerst og ytterst i kokongen, og noen ødelagte kokonger. I noen typer silkeproduksjon høstes ikke kokongen før larven har gnag seg gjennom silken, og råmaterialet vil da bestå av mange kortere tråder. Disse fibrene blir behandlet kjemisk eller enzymatisk for å løse opp og vaske bort sericinet i silken. Deretter blir fibrene kardet, kjemmet, kuttet i jevne lengder, og spunnet til tråd. Spunnet silke har en ruere overflate, har fiberender som stikker ut på overflaten, og med mindre glans enn reelet silke, siden sericinet er fjernet.

Bourette

Tussah

Mulberry

Tsumugi

Fredssilke

Andre silketyper